gammelt Navn! det er jo den første Bogtrykker, der har været i
Danmark?"
"Ja, det er vor første Bogtrykker!" sagde Manden. Saaledes
gik det ganske godt; nu talte en af de gode Borgermænd om
den særdeles Pestilense, der havde regjeret for et Par Aar siden,
og meente den i 1484, Justitsraaden antog, at det var Cholera
Talen var om, og saa gik Diskursen ret godt. Fribytterkrigen
1490 laae saa nær, at den maatte berøres, de engelske Fribyttere
havde taget Skibene paa Rheden, sagde de; og Justitsraaden,
der ret havde levet ind i Begivenheden 1801, stemte
fortræffeligt i med mod Engelskmanden. Den øvrige Tale
derimod gik ikke saa vel, hvert Øieblik blev det gjensidig
Bedemands-Stiil; den gode Baccalaureus var altfor uvidende,
og Justitsraadens simpleste Yttringer klang ham igjen for
dristige og for phantastiske. De saae paa hinanden, og blev det
altfor galt, saa talte Baccalaureus Latin, i Haab om bedre at
blive forstaaet, men det hialp dog ikke.
"Hvorledes er det med dem!" spurgte Vertinden, og trak
Justitsraaden i Ærmet; nu kom hans Besindelse tilbage, i
Samtalens Løb havde han reent glemt Alt hvad der var gaaet
forud.
"Herre Gud, hvor er jeg!" sagde han og svimlede ved at
betænke det.
"Klaret ville vi drikke! Mjød og Bremer-Øl," raabte En af
Gjæsterne, "Og I skal drikke med!"
To Piger kom ind, den ene havde to Couleurer i Huen. De
skjænkede og neiede; Justitsraaden løb det iiskoldt ned af
Ryggen.